Yoga: Yogaens åtte ulike ledd

Yoga er mye mer enn bare trening. I denne artikkelen skal jeg gå nærmere inn på de åtte forskjellige leddene i yoga.

Introduksjon

Hvis man er helt ny i yogauniverset, kan det virke som at yoga handler om fleksibilitet, uttøying og fysisk styrke. Likevel er de ulike stillingene man utfører under en yogatime, som på sanskrit heter asanas, kun en åttendedel av yoga. Begrepet ‘yoga’ har nemlig åtte ulike ledd for å komme i ett med seg selv, og asanas er bare en av dem. Når man begynner å utforske filosofien og livsstilen bak yoga, vil et helt univers utfolde seg, og noen ganger kan det virke forvirrende. Derimot er Panajalis åttedelte vei i yoga en oppskrift på hvordan man kan leve et moralsk disiplinert liv, som medbringer utallige fordeler for sinn og kropp. De innebærer etisk lære (yama og niyama), fysisk trening av kroppen (asana og pranayama) og trening av bevisstheten (pratyahara, dharana, dhyana og samadhi).

Videre skal jeg forklare de åtte ulike leddene.

Yama

Den første grenen består av etiske retningslinjer. Disse kan også beskrives som de tingene du ikke skal gjøre. Det finnes fem ulike retningslinjer, som er:

  • Ikke utøve vold eller skade andre levende individer
  • Ikke lyve eller være uærlig
  • Ikke stjele
  • Ikke være seksuelt aktiv, forutenom i ekteskapet
  • Ikke være grådig eller eiersyk til materielle gjenstander

Grunnen til at disse retningslinjene blir utøvd innenfor yoga, og også hinduismen, er fordi handlinger rundt dette gjør det vanskelig å oppnå personlig vekst og harmoni. 

Niyama

I motsetning til yama, er niyama ting man bør gjøre. Niyama er altså positive retningslinjer som vil bidra til sunne vaner. Også her er det fem retningslinjer, som er:

  • Renhet: være klar i tanker, tale og kropp. 
  • Godkjennelse: godta andre som de er, og hva de foretar seg. Dette gjelder også en selv, at man godtar at man også har sine feil man må jobbe med og bane vei for å komme forbi.
  • Selvdisiplin: opprettholdelse av rutiner som er med på å skape orden og harmoni. Selvdisiplinen og de positive vanene skal også være med på å fjerne negative tankemønstre og vaner. 
  • Finne seg selv: gjennom selvstudium av seg selv, inkludert tanker, handlinger og tale.Det er også en oppfordring til å lese og studere yogiske tekster – disse finnes det mange av, og alle sammen inneholder inspirerende tekster. Hvis du derimot ikke ønsker å begi deg ut på noen av de mest populære tekstene, som Yoga Sutra og Bhagavad Gita, er det opp til deg å finne bøker du syns er spennende og drar deg nærmere en selvrealisering.  
  • Overgivelse: Selv om det ikke finnes noen gud innenfor yoga, og det ikke er en religion, finnes det derimot overgivelse til noe større. Akkurat hva dette er, enten et øyeblikk, naturen, universet eller en gud, er egentlig opp til deg å avgjøre. 
yoga yogaens atte ulike ledd

Asana

Dette er altså det folkemunne omtaler som ‘yoga’, men som egentlig bare er stillinger man skal kunne klare å holde over lengre tid, uten å miste fokus eller balanse. På sanskrit betyr ‘asana’ rett og slett ‘stilling’, og stillingene er noe man skal oppleve som komfortable. For å oppnå total stillhet i selv de vanskeligste stillinger, trenger man øvelse. I yoga er det altså ikke rom for juks: man trenger tid for å øve og perfeksjonere hver eneste stilling, selv de som kanskje ser enkle ut. 

Når man øver, bør man meditere i hver stilling for å finne en indre ro i kroppen. Ofte blir det sagt at enhver stilling som får deg til å føle deg utålmodig eller gir deg smerte, er ikke en perfekt utført yogisk asana. Når du oppnår ro i hver asana, vil flyten gjennom en hel serie av stillinger være enklere å oppnå.

Pranayama

Også kjent som ‘pusteøvelser’, da pranayama betyr å få kontroll på pusten sin. Akkurat som asanas, er pranayama med på å aktivere det indre systemet, og det finnes utallige ulike pusteøvelser. Du kan også lese mer om pranayama her. 

yoga yogaens atte ulike ledd 3

Pratyahara

Dette leddet er kjent som tilbaketrekking av sansene. På mange måter kan man si at pratyahara handler om å oppnå full oppmerksomhet og være i ett med øyeblikket. Når man har full oppmerksomhet mot noe, vil man ikke lenger legge merke til det som foregår rundt seg. Dette betyr at man ikke lenger er kontrollert og avgrenset til eksterne opplevelser, men klarer å gå inn i seg selv. I dagens samfunn er vi omringet av eksterne inntrykk fra vi våkner til vi igjen legger oss på kvelden, og for å kunne trekke sansene tilbake, må man øke bevisstheten sin. Pratyahara er et viktig ledd i yogaens åttedelte vei, da det er det grunnleggende steget mot dyp konsentrasjon: hvis ikke pratyahara er oppnådd, vil man ikke kunne yte fordelene av de neste leddene, som er konsentrasjon og meditasjon.>

Dharana

På sanskrit betyr dharana konsentrasjon. Gjennom dette leddet skal man klare å holde fokus på et punkt eller et konsept; det kan være så enkelt som å ha full fokus på pusten sin eller tungespissen sin. Ved å oppnå dyp konsentrasjon på et punkt, vil ikke tankene flyte eller hoppe fra et emne til et annet. Det blir som en meditasjon hvor man samler alle tanker for å gjøre dem til en eneste stor tanke, og er et viktig steg på veien for å kunne oppnå dyp meditasjon.

yoga yogaens atte ulike ledd 4

Dhyana

Det syvende leddet er meditasjon, også kjent som dhyana. Hvis man er ny i yogaens åttedelte vei, kan kanskje forskjellen mellom dharana og dhyana virke forvirrende. I dhyana skal man inn i en dypere meditasjon enn dharana. Det kan enkelt forklares slik: i dhyana skal man kunne bli i ett med det objektet man konsentrerer seg om, eller “flette seg sammen” med det. Det betyr at hvis man har en rose foran seg og mediterer på den, vil man fokusere totalt på rosen når man oppnår tilstanden dharana. Derimot, hvis man har oppnådd dhyana, er det som at man ER selve rosen, og blir flettet sammen med objektet foran seg. Mens dharana er en sinnstilstand hvor man ennå kan se farger eller ha ideer om et spesifikt punkt eller objekt, er dhyana en sinnstilstand, hvor man ikke dømmer eller tenker noe om punktet eller objektet, men rett og slett fletter seg sammen med det uten å ha noen opplevelser utenfor det.

Samadhi

Samadhi er en sinnstilstand av opplysthet og fullkommenhet – på mange måter veldig likt Nirvana i buddhismen. I samadhi kan man se livet og virkeligheten uten vaner eller fordommer, uten tanker om hva vi liker eller ikke liker: man ser bare lykke, ren lykke. 

Derimot er ikke samadhi en permanent tilstand. De fleste vil ikke klare å opprettholde samadhi over lengre tid, da det krever at vi ikke har noen form for lyster, ønsker eller følelser, samt at vi ikke tenker på noen materielle ting vi er knyttet til. For å komme dit, må man gjennom de syv første leddene, som lærer oss å håndtere oss selv (yama) og verden rundt oss (niyama), gitt oss selv rom for å bevege kroppen (asana) og pusten (pranayama), har oppnådd full konsentrasjon i sinnet (dharana) og meditert (dhyana). Man kan ikke bare tilfeldigvis snuble over samadhi, det er en sinnstilstand som tar lang tid å komme frem til. Det krever tålmodighet og øvelse, uten et begjær om å oppnå det. 

yoga yogaens atte ulike ledd 5

Det er viktig å huske på at alle leddene er avhengige av hverandre. De fire første leddene tar deg med på en renselse av sinnet og kroppen din, mens de siste fire leddene, som tilbyr deg muligheten å oppnå en høyere bevissthet, kun vil utvikle seg når det har blitt etablert et solid fundament i de fire første leddene.

Namaste!

Legg igjen en kommentar